Å gi ut en bok uavhengig kommer med en lang liste bekymringer, og piratkopiering ligger nær toppen for alle som har brukt måneder på å skrive noe som er verdt å selge. Den tradisjonelle tilnærmingen til å beskytte digitale bøker involverer DRM-systemer som begrenser hvordan kjøpere kan lese sine egne kjøp, noe som skaper frustrasjon for ærlige kunder mens det knapt bremser bestemte pirater. Det måtte finnes en bedre tilnærming, noe som ikke ville straffe legitime lesere, men likevel ville etterlate et spor når en kopi endte opp et sted den ikke burde være. Den tilnærmingen viste seg å være overraskende enkel: bygge inn en unik QR-kode i hvert eneste eksemplar av PDF-en på kjøpstidspunktet.

Ideen kom fra et veldig praktisk sted. Å selge en bok som PDF betyr at hver kjøper mottar en digital fil som kan kopieres, deles og redistribueres uten noen innsats. I motsetning til fysiske bøker, der deling krever å overlevere selve gjenstanden, formerer digitale filer seg uendelig. Spørsmålet var aldri om piratkopiering ville skje, men om det ville finnes noen måte å spore det på når det skjedde. Tradisjonelle synlige vannmerker som stempler "SAMPLE" eller "DO NOT DISTRIBUTE" over hver side, forringer leseopplevelsen og beskjæres bort på minutter av hvem som helst med grunnleggende PDF-redigeringsferdigheter. Målet var noe usynlig nok til ikke å irritere lesere, men likevel sporbart nok til å identifisere kilden til en lekkasje.

En QR-kode innebygd som et vannmerke på en spesifikk side av PDF-en viste seg å være svaret. Hver QR-kode koder en kort URL, og den korte URL-en inneholder en kryptert hash. Hashen knytter kopien til den spesifikke kjøperen, men bare utgiveren kan dekode den. Fra leserens perspektiv ser det ut som et lite dekorativt element eller en lenke til bonusinnhold. Fra utgiverens perspektiv er det et fingeravtrykk som unikt identifiserer hvert eksemplar som noen gang er solgt.